Historikk
Så lenge mennesket har eksistert har trolig behovet for selvforsvar vært tilstede. Det er sannsynlig at ulike kampteknikker har blitt utviklet overalt hvor folk har levd i årenes løp.
I Japans historie har stridskunstene en særdeles sentral plass. Japans stridskunster (bujutsu) ble systematisert og praktisert gjennom ulike militærinstitusjoner hovedsakelig på 1400-1600-tallet. Den japanske kriger (bushi) og krigeradel (samurai) levde etter en viss æreskodeks, mye lik middelalderens ridderlighet, som sammen med stridskunstene utgjorde den totale stridsmetode. På slutten av 1600-tallet og utover ble det fredeligere tider i Japan. Dette førte til at krigerne fikk mindre stridserfaring og våpentrening og de mer ubevæpnede kunster fikk dermed en storhetstid som dominerende bujutsu. Disse kunstene var kjent som Yawara, og senere som Jujutsu. Kalligrafien er den samme i begge tilfellene.
Lenge forble Ju Jitsu en godt bevart hemmelighet for verden utenfor det lukkede Japan. På slutten av 1800- tallet åpnet landet i større grad, og de kampkunstene spredte seg til vesten via utflyttede eller omreisende japanere. Ju Jitsu ble introdusert i Norge av politimannen Haakon Schønning, som underviste i Ju Jitsu ved ”Statens Politiskole” allerede fra 1929. I Sverige ble Ju Jitsu systematisert i moderne form på 60- tallet. Durewall er et sentralt navn i denne sammenheng. Fra det svenske systemet ble stilarten etablert i Norge og dannet grunnlaget for dagens norske Ju Jitsu systemer.
